Share:50 år siden de første norske eksperimentene i rommet

17.10.2018
De ble skutt opp med den første europeiskbygde satellitten, ESRO-1A.

Av: Berit Ellingsen
ESRO-1A var den første satellitten som den europeiske romorganisasjonen European Space Research Organisation (ESRO) bygget og den andre til å skytes opp. 

Denne satellitten skulle forske på nordlyset og ionosfæren. Ombord var det vitenskapelige instrumenter fra flere europeiske land, inkludert Norge, Sverige og Danmark.

ESRO-1A ble skutt opp 3. oktober 1968 fra Western Test Range i California. Siden satellitten gikk i en polar bane ble Tromsø Telemetristasjon, som senere ble til Kongsberg Satellite Services, sentral i nedlesingen av dataene.

Da ESRO-1A var ferdig testet og kalibrert i bane, begynte de vitenskapelige målingene. De første dataene ble mottatt av de norske forskerne den 18. oktober 1968.

Starten på den digitale romalderen

-Tromsø Telemetristasjon hadde en helt ny teknologisk innretning, en datamaskin, og den var utviklet i Norge, sier Arvid Øvergård. I 1968 var han operasjonsleder ved Tromsø Telemetristasjon.

ESRO-1A sendte dataene til jorda ved hjelp av en annen teknologisk nyvinning, en såkalt pulskodemodulator, som gjorde analoge signaler om til digitale. Dataalderen hadde for alvor begynt i rommet.

Slik så Tromsø Telemetristasjon ut på 1970-tallet. Foto: KSAT

-Datamaskinen og de andre digitale nyvinningene gjorde at forskerne kunne få ned data i sanntid og koordinere målinger fra Nordlysobservatoriet i Tromsø med sonderaketter skutt opp fra Andøya Rakettskytefelt, sier Øvergård. 
Dette kunne bare gjøres i Norge. I 1968 hadde NASA og den franske romorganisasjonen CNES liknende telemetristasjoner over hele verden, men ingen av disse hadde datamaskin.

-Den norske teknologien ble en stor suksess og både NASA og europeiske ESRO var imponert, sier Øvergård. Dermed ble Tromsø Telemetristasjon nøkkelstasjon for ESRO og for polarbanesatellitter generelt.

 

Ble til flere norske bedrifter

I dag er Kongsberg Satellite Services og deres nedlesingsstasjon på Svalbard verdens mest brukte. Både satellitter og romsonder fra NASA, dagens europeiske romorganisasjon ESA, andre romorganisasjoner og kommersielle satellittoperatører over hele verden bruker SvalSat. 


Mottaks- og sendeantenne ved Tromsø Telemetristasjon i 1967. Foto: KSAT


-Den digitale teknologien var helt ny den gang, og i tillegg til at vi fikk operativ erfaring med å bruke dette, ble vi også gode på å utvikle nytt digitalt utstyr, sier Øvergård.

I 1982 grunnla deler av staben ved Tromsø Telemetristasjon det som i dag er høyteknologibedriften Kongsberg Spacetec.

Feires i Tromsø

50-årsjubileet for starten på norsk forskning i rommet feires med foredrag og middag i Tromsø den 18. oktober 2018.

-Før lunsj blir det foredrag om arbeidet som ble gjort den gang og ringvirkningene det hadde for norske aktiviteter i rommet senere, sier Øvergård. Han skal selv holde foredrag om historien til Tromsø Telemetristasjon på jubileumsdagen.

ESRO-1 under testing hos det som ble den europeiske romorganisasjonen ESA i Nederland i 1968. Foto: ESA


Representanter fra ESA, Norsk Romsenter, Andøya Space Center, Kongsberg Satellite Services og flere andre kommer på feiringen.

-Jeg gleder meg meget til jubileet og spesielt til å treffe igjen personer som jeg nesten ikke har sett siden den gang, sier Øvergård.

Stor betydning for de norske forskerne

De norske eksperimentene på ESRO-1A var fra Forsvarets forskningsinstitutt, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo.
-Alle forskningsgruppene fikk svært gode resultater fra forsøkene de hadde på ESRO-1A, sier Alv Egeland, som ledet den norske nordlysforskningen med satellitten.

For gruppen hans som arbeidet med nordlysfenomener ved Norsk Institutt for Kosmisk Fysikk ved Universitetet i Oslo, førte de gode forskningsresultatene fra ESRO-1A til flere vitenskapelige publikasjoner. 

Det ble også enklere å få støtte til videre prosjekter, tilgangen til hovedfags- og doktorgradsstudenter økte, samt at undervisningen ved universitetet ble oppgradert.
-Resultatene fra ESRO-1A fikk også mye oppmerksomhet internasjonalt, og forskere fra både Europa og USA kom på besøk og ville samarbeide, sier Egeland. Han og flere kolleger skal være med på jubileumsfeiringen i Tromsø.

Tidlig satsing gir store ringvirkninger

Det som startet som Tromsø Telemetristasjon med én antenne for 50 år siden har i dag blitt til Kongsberg Satellite Services, KSAT, som har 21 stasjoner med 160 antenner rundt om i verden, nær 200 ansatte og en omsetning på 800 millioner kroner så langt i 2018.  

-Det at Norge var så fremoverlent at de bygget en nasjonal stasjon for nedlesing av data fra satellitter bare 10 år etter at verdens første satellitt ble skutt opp, viser at hvis du gjør det rette på et tidlig tidspunkt kan det bli mye god industri av, sier Rolf Skatteboe, administrerende direktør for KSAT.

SvalSat, KSATs bakkestasjon på Svalbard, er verdens mest brukte bakkestasjon. Foto: KSAT


Ved å være raskt ute i internasjonal sammenheng og satse på ny teknologi, la det offentlige Norge grunnlaget for det som har blitt en kommersiell suksess på verdensbasis. -

Dette viser hvor viktig det er at Norge er tidlig ute i internasjonale satsinger som har stort potensial til å skape industrimuligheter i landet, som for eksempel høyteknologiske programmer som Copernicus, sier Skatteboe.


For mer informasjon kontakt:

Arvid Øvergård – Konsulent – 913 65 985
Alv Egeland – Fysisk Institutt – Universitetet i Oslo – 913 65 985
Rolf Skatteboe – Administrerende direktør – KSAT, Kongsberg Satellite Services – 911 98 985


Follow us in Social Medias

 

Related links

 

External links





WORLD CLASS - through people, technology and dedication

Copyright © 2018 Kongsberg Gruppen - All rights reserved. Terms of use | Contact information | Website feedback

This site uses cookies to improve your browsing experience. Find out more.